Sommerferien går mot slutten og hverdagen er tilbake. For mange innebærer dette å begynne på en ny skole, kanskje til og med å flytte vekk hjemmefra.

Noen har gledet seg lenge, mens andre synes det kan være skummelt å gå inn i noe ukjent.

Som troende må man også stille seg spørsmålet om hvordan man skal fortelle andre at man er kristen.

Tankene kan slå deg i forkant: Vil jeg være den eneste kristne i klassen? Vil noen snakke stygt om troen min? Da er det naturligvis ikke lett å flagge klart at man er kristen.

Lagets studentundersøkelse fra 2024 viser at 97 prosent av kristne studenter mener troen ikke bør være en privatsak. Likevel sier 69 prosent at det stemmer helt eller delvis at de ikke tar opp sin kristne tro ved mindre de blir spurt direkte.

iTro har snakket med flere om deres erfaringer med å få fram at de er kristne til nye folk. Kanskje kan tankene de kommer med være til nytte for deg under høstens skolestart?

Vekker respekt

Hans Jakob Stava (25) er student i Bergen. Han tror at folk stort sett liker ærlige og engasjerte mennesker som brenner for noe. Derfor gir han en klar oppfordring:

– Mitt tips er å være åpen fra dag 1 av! Ikke la det være noen tvil, slik at du unngår konfrontasjoner eller vanskelige situasjoner lenger fremme i løpet.

Dessuten tror han det er godt å bare få det ut, for å slippe å føle på at man holder noe skjult. Den følelsen kan være kjip. Han har gode erfaringer med å være tydelig på troen sin.

– Å stå rakrygget når folk spør om troen min, har vekket mer respekt hos mennesker enn misnøye og motstand, forteller han.

Vanlige samtaler

Hedda Steine (23) forteller at hun prøver å formidle troen gjennom vanlige samtaler. Når hun blir spurt om hva hun liker å gjøre, nevner hun for eksempel at hun går i kirken og at hun leder lovsangen der.

Tatoveringene hennes blir også jevnlig et tema som andre tar opp under smalltalk.

– Når de spør om betydningen av dem, forteller jeg om det ene eller det andre bibelverset og hvorfor jeg tatoverte akkurat det. Megalifehack!

Når hun treffer folk i forbifarten eller på jobben som servitør, lar hun seg inspirere av det Jesus gjorde: vaske føtter.

– Ikke bokstavelig talt, på grunn av Mattilsynet og at det er upraktisk, men ved å gjøre dagen deres bedre. Så håper jeg de merker at det er Jesus som gjorde jobben og ikke jeg.

Hun legger også til verdien av å legge det i Guds hender i bønn.

Hvor lang tid tar det før folk skjønner det?

Da Ingvild Jåtun (26) begynte å studere ved Universitetet i Oslo var hun spent på hvor lang tid det ville ta før folk skjønte at hun var kristen.

– Det tok maks en time, slår hun fast.

For da hun kunne fortelle at hun både hadde gått et år på bibelskole og var i gang med det siste året på en bachelor i teologi og misjon, ble det ganske åpenbart.

– Likevel kom det oppfølgingsspørsmål: «Så du tror på Jesus?» Jeg svarte ja – og det var egentlig det.

Hun anbefaler rett og slett å være ærlig. Hvis samtalen legges til rette for å nevne troen, ikke gjem den bort eller bytt tema.

– Hvis troen er en viktig del av deg, vil de du blir kjent med mest sannsynlig ha lyst til å vite det.

Om noen skulle lure på noe om tro, bør du igjen være ærlig på hva du ikke helt forstår eller synes er vanskelig, tror hun.

Snakke om det som noe normalt

– Mitt enkle tips er å være god på å ta muligheter i dagligdagse samtaler.

Det sier Tobias Hellerslien (23). Han tror at vi veldig ofte får spørsmål der man kan fortelle hva vi tror på, om vi tenker oss om.

«Hva gjorde du i helga?» eller «Hva hører du på?» er begge spørsmål hvor svaret kan vise tydelig at du er kristen.

– For eksempel: «Jeg var i kirka lørdag kveld.» Jeg tror vi må snakke om det som noe normalt, som en ting vi bryr oss om, ikke som noe vi er flaue over, understreker han.

Overtenkte enormt

– Da jeg skulle starte på offentlig videregående, husker jeg at jeg overtenkte enormt om jeg skulle gå med det lille korssmykket mitt den første dagen.

Slik skildrer Rebekka Anvik (23) tanken som spant i hodet før skolestart. Hun endte opp med å ta det på, selv om hun var smånervøs.

Ved studiestart på NTNU noen år senere ble hun på nytt kastet inn i en lignende situasjon.

– Jeg har landet på at jeg ikke bare ønsker å være «snill og grei» og håpe det leder til samtaler om tro, men å være ærlig med hvordan jeg lever livet mitt, forteller hun.

Rebekka skriver ærlig og interessant om sine erfaringer med å måtte fortelle om troen i denne teksten: «Rebekka, kan du fortelle meg hva du tror på?»