I dag er det en kristen høytidsdag – Helligetrekongersdag. En dag jeg ikke har noe særlig forhold til, men med et budskap som er verdt å feire.

Dagen markerer at Jesus ble åpenbart for verden – for alle folkeslag, særlig gjennom besøket av de tre vise mennene fra Østen som vi leser om i juleevangeliet.

Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. (Matt 2,9-10)

Trettende dag jul

Det er påfallende at dette er samme dag som trettende dag jul – med andre ord tretten dager etter julaften – den store «rydde ned jula og kaste ut juletreet»-dagen.

Dette fikk meg til å tenke.

Hvert år kaster jeg juletreet mitt på terrassen denne dagen (så henter jeg det selvfølgelig i desember samme året, siden jeg har plastjuletre) – jula ryddes ned.

Julens budskap gjelder alltid

I jula er det kanskje litt lettere å fokusere ekstra på julens budskap – at Gud ble menneske og fullførte sin redningsaksjon for menneskeheten.

Men dette gjelder ikke bare i jula – det er livets budskap.

Hverdagens ankomst

For min del er det enkelt å bli distrahert i hverdagen. Det er så mye annet som skjer som fanger min oppmerksomhet. Jeg glemmer det viktigste – livets budskap og mening.

Jeg har fremme juletreet i jula (bokstavelig talt) og i hverdagen når jeg er på kristne festivaler eller møter (billedlig talt), men så har jeg så lett for å miste fokus og kaste ut juletreet når hverdagen inntreffer.

Fokuset blir innoverrettet. Jeg glemmer det Salomo skriver til oss i Ordspråkene.

Ha øynene rettet framover, fest blikket på det som ligger foran! (Ordsp 4,25)

Fokuser oppover

Samtidig glemmer jeg å løfte fokuset oppover, til Han som har skapt meg og gir livet hensikt og retning. Julebudskapet bør stå fremme i stua hele året, ikke bare i spesielle anledninger. Så selv om vi rydder ned jula, må vi huske å løfte fokuset – oppover, som de tre vise mennene.

Paulus oppfordrer oss til det samme:

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. (Kol 3,1-2)

De vise mennene fulgte ikke stjernen bare fordi det var høytid, men siden de visste hvor den førte dem.

Lysene slukker ikke

Julelysene får kanskje være fremme litt lengre enn julepynten. Det er tross alt noen mørke måneder som venter. Som kristne har Gud gitt oss mandat til å være lys i verden for andre hele året.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! (Ef 5,8)

I troen på Jesus, og når vi lar oss tenne av hovedkilden som er ham, får vi leve som lys i verden. Ikke gjennom hva vi presterer, men ved å være hos Gud – som Hans barn.