Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. (Hebreerne 6,19)

Om jeg hadde spurt en seiler om viktigheten av et godt anker, tror jeg neppe svaret ville overrasket meg. «Selvfølgelig er det viktig», tror jeg seileren ville svart.

Det er nok flere grunner til dette. Sikkerhet, stabilitet, vedlikehold er noen av de, for å ikke nevne beskyttelsen av båt og mannskap mot storm og bølger. Et godt anker holder båten på riktig plass – da man bokstavelig talt kan stå stille i stormen.

I Hebreerne 6 blir Guds løfter forklart, og konklusjonen er at de står fast. Gud ga løftet til Abraham om at han skulle velsigne ham rikt og gjøre hans ætt uendelig tallrik.

Paulus siterer også dette i Romerne 4,18. Abrahams barn er troens barn – frelst ved tro. Slik er det også med oss.

Jesus døde for oss mens vi enda var syndere, og vil tilgi den som kommer til han. Dette er nåde – ufortjent kjærlighet.

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. (Hebreerne 6,18)

«Vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss». Hvilket håp griper du? Hvilket anker kaster du?

Når stormen i ditt liv kommer, og båten du sitter i ikke klarer å holde seg i ro – hva bør du gjøre?

Om stormen ikke er kommet enda, men du vet at den kommer – hva bør du gjøre?

Om det er godt der du er, og du vil gjerne være der lenger – hva bør du gjøre?

Kast anker!

Kast. Anker.

La Jesus feste deg. Hvorfor? Så du slipper å drive. For Gud vil ikke at du skal drive bort fra ham.

Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det. (Hebreerne 2,1)

For det skumle ved å drive bort er at man ofte ikke merker det selv, før det er for sent.

Så la oss kaste ankeret – håpet i Jesus. Da blir man funnet som Guds barn, og hans barn blir aldri forlatt. Det er trygt å vite at man aldri blir forlatt.

Det er først da man kan leve et liv i ekte frihet, selv om omstendighetene kan være krevende. I stormen kan du vite at ankeret ombord er klart til å kastes – for ingen vil være alene midt i livets stormer.