Bønn er som å puste

Den sentrale skikkelsen, reformatoren og teologen Martin Luther sa det slik:

«Å være en kristen uten å be er ikke noe mer mulig enn å være i live uten å puste.»

Corrie ten Boom, den nederlandske forfatteren kjent for sin store tro og vilje, huset hundrevis av jøder under andre verdenskrig. Med sin innsats reddet hun nesten 800 liv. For henne var bønnen det sentrale fundamentet:

«Hva vinger er for en fugl og seil til et skip – det er bønnen for sjelen.»

Jesus ba ofte

Jeg tror en av de beste argumentene for å praktisere bønn, må være fordi «Jesus var en bønnens mann».

Minst 20-25 ganger fortelles det i evangeliene at Jesus ba eller trakk seg til side. Særlig Lukas understreker dette ofte!

Jesus var ofte på farten, og hadde mye på timeplanen sin. Men likevel var noe av det viktigste for Ham å trekke seg til side for å be.

Midt i påskedramaet, vel vitende om at lidelsen lå rett foran Ham, så leser vi:

Så gikk han ut og tok veien mot Oljeberget som han pleide, og disiplene fulgte ham. (Lukas 22,39)

Som om det var noe selvfølgelig. Noe innarbeidet. Jesus hadde en fast rutine ved å trekke seg tilbake for å be.

Det som er viktig for Jesus, må bli viktig for oss. Bønn var sentralt i Jesus sitt liv, derfor må det bli sentralt for oss også.

Les også: Gutten som ble funnet i en eske i Etiopia ble et stort bønnesvar

Manglende bønnesvar

Men hvorfor svarer ikke Gud alltid på våre bønner? Bønn kan da føles som å sende et brev uten frimerke, og lure på om det noen gang kom fram til Gud.

Men jeg tror at noen bønner ikke blir besvart fordi vi behandler Gud som Ånden i lampen – hvor våre ønsker ikke er begrenset til tre, men så mange vi vil. Men slik fungerer det ikke.

Jesus sa en gang til disiplene sine:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. (Matteus 7,7)

Det Jesus sa om bønn var ikke: «be, så skal dere få det dere ber om alltid». Jesus sa: «Be, så skal dere få.» Jesus sier på en måte at vi skal be, og Gud skal gi oss det vi trenger. Og ofte er det noe annet enn det vi ba om til å begynne med.

Vi ber ofte ut fra vårt perspektiv – ikke Guds. Vi ser en liten del av Guds bilde, men Gud ser hele bildet. Han vet hva vi trenger. 

Bønnen er et møte med Gud

Noe av det vondeste en kan oppleve er når Gud ikke svarer på bønner som omhandler helbredelser av syke, mirakler og viktige ting.

Men Bibelen viser igjen og igjen utallige ganger at Gud er nær – også i stillheten. For stillheten er ikke det samme som fravær. Det er der Gud ofte gjør sitt dypeste arbeid.

Helt ærlig hadde det vært fint om bønn alltid fungerer mer som en fjernkontroll. Enkelt og greit: Trykk, svar og ferdig.

Men bønn er ikke først og fremst en måte å få ting på, det er en måte å være nær Gud på.

Derfor er jeg blitt veldig glad i den tyske benediktinermunken Anselm Grun sin definisjon:

«Bønn er et møte med Gud.»

Og ved innledningen til boken hans Bønnen – et møte, skriver han:

«Vi kan ikke finne oss selv uten å først finne Gud. Dette møte skjer først og fremst i bønn.»

Ofte er det største bønnesvaret ikke det vi får – men det som skjer mens vi venter. At vi kommer nærmere Jesus, og får bli berørt av Ham!