En bok om kristne som blir forfulgt – og hva vi kan lære av dem
Marcus Wallin fra Åpne Dører har skrevet boka «Forfulgt, men fri». Den handler om kristne som blir forfulgt, men også om oss som følger Jesus her i trygge Norge.
Etter å ha lest boka, er det et par ting som står ganske klart for meg.
Det ene er at dette var oppmuntrende å lese. Og det er egentlig litt merkelig.
Man forventer jo at en bok om forfølgelse er alvorlig – og det er den selvfølgelig også. Boka er full av historier fra rundt omkring i verden, og får virkelig fram hvor høy pris enkelte må betale for å være en kristen.
Likevel skinner det fram et håp midt i all lidelsen. Jeg har åndelige søsken som virkelig har sett hvor verdifullt livet med Jesus er, at de setter det over alt annet.
Selv om det har blitt færre kristne her til lands, går Guds rike sannelig framover i andre deler av verden. Det er oppmuntrende!
Les også: – Forfølgelsen har blitt hardere de siste 13 årene
Oss og dem
Det andre er at dette var utfordrende.
I møte med disse historiene er det fort gjort for oss i Vesten å synes synd på dem. Det perspektivet blir imøtegått i boka.
Wallin forteller at møtet med den forfulgte kirke har gjort noe med hans tro, og han mener vi har mye å lære av de forfulgtes erfaringer.
De forfulgte er ikke bare stakkarer som trenger vår hjelp – de står fram som forbilder i etterfølgelsen av Jesus.
Viktigheten av bønn og Bibelen trekkes fram.
Det gjør også fokuset på disippelgjøring. I land der det ikke er mulig å samles i større forsamlinger, er man nødt til å gå sammen i mindre grupper.
«Der kan man spørre, støtte og utfordre hverandre», skriver Wallin, og mener kirker i Norge bør la seg inspirere.
Varm anbefaling
Med sine 135 sider er den overkommelig å lese for de fleste. Da jeg kom til veis ende, skulle jeg gjerne ha lest enda mer!
Boka er skrevet på en enkel og tilgjengelig måte, og du må på ingen måte være noen ekspert på forfølgelse for å henge med. Jeg tror det er noe å lære for både unge og gamle her.
Om du ikke har hørt eller lest noe om kristne som blir forfulgt før, kan dette være en god introduksjon.
Denne oppfordringen fra boka blir siste ord:
«De ønsker ikke primært at vi skal be for dem, som om de er ofre som må reddes ut av situasjonen. Først og fremst ønsker de at vi står sammen med dem i bønn for at Guds rike skal gå frem, slik at flere vil komme til tro på Jesus, og at de som allerede tror, skal få kraft og utholdenhet til å være lys og salt i lokalmiljøet, selv om det kan være vanskelig.» (s. 109)

