Se der hun går i morgenrøden,
i hjertet bærer hun sorgen og nøden.
Hun sørger en som sto henne nær,
hun sørger en hun hadde så kjær.

Hun kommer frem til graven,
men stenen er rullet bort.
Han er ikke lenger der,
hun spør: Hva har skjedd her?

Hun løper av gårde for å fortelle:
Herren er tatt bort, hvor kan han være?
De løper tilbake, og da forstår de det klart,
Herren er oppstått som skriften har sagt.