Kinnene brenner
og jeg trekker meg unna
når min mester
bøyer seg ned
for å vaske skitten fra mine ben

Hvis du ikke lar meg gjøre dette
har du ingen del i meg,
sier han og fortsetter
å bryte brødet og dele vinen:
Dette er min kropp og mitt blod.

Og ved dette skal verden vite
at dere elsker meg
at dere elsker hverandre;
bli i meg så blir jeg
i dere

Og jeg nikker
som om jeg forstår alt
fordi det er mitt ansvar
å gå foran –
derfor fortsetter jeg i søvne;

Fortsetter å åpne munnen
uten å vite hva jeg skal si
fortsetter å hugge med sverd
i stedet for å ettergi
fortsetter å sove når det er tid
for å bli

Så når noen spør:
Er ikke du en av dem?
Er ikke du sammen med han?
Så svarer jeg
… nei

Har aldri kjent han.

I det en ny dag kalles inn
av hanens gal
blir jeg den som
må bøye kne og innse:
jeg har ingen igjen.