«Polarekspressen» er et vakkert bilde på hva det vil si å tro
"Noen ganger må man se før man tror. Og av og til er det mest virkelige i verden det vi ikke kan se."
Julenatta vekkes en liten gutt opp av et ekspresstog som har parkert rett utenfor ytterdøra hans – Polarekspressen. Destinasjonen? Nordpolen.
Gutten velger å bli med på toget – til tross for at han ikke tror på julenissen – og får bli med på en reise som skal forandre hans syn på jula for alltid.
Se traileren til Polarekspressen:
Å se er å tro
Hele «Polarekspressen» kan oppsummeres i ordet «tro», for til syvende og sist er filmen en trosreise.
Selv om det er julenissen det er snakk om, og ikke Jesus, er det noen viktige sannheter som kommer fram i filmen.
Tidlig i filmen får hovedkarakteren spørsmålet: «Å se det, det er å tro det! Har jeg rett?» Men det blir tydelig gjennom filmen at denne påstanden, ikke stemmer.
Det handler om å tro, til tross for at man ikke ser.
Som konduktøren i filmen sier: «Noen ganger må man se før man tror. Og av og til er det mest virkelige i verden det vi ikke kan se.»
I julehøytiden er det det vi ikke kan se som er absolutt viktigst.
Og det er det den kristne troa handler om. Det handler om å tro selv om man ikke ser.
Salige er de som ikke ser, og likevel tror (Joh 20,29).
Alle er invitert
Etterhvert som jeg kom lenger og lenger inn i filmen, ble de kristne parallellene mer og mer tydeligere. Og én av de synes jeg er spesielt vakker.
Hovedkarakteren i filmen tror ikke på julenissen, men til tross for dette får han muligheten til å være med til Nordpolen.
Han velger å bli med, selv om han tviler – og reisen på Polarekspressen blir et bilde på trosreisen til gutten.
Han inviteres inn og han takker ja, men det er ikke før han sier de viktige ordene «jeg tror» at han får bli en del av fellesskapet – at han får se julenissen.
På samme måte er alle invitert til å ta del i Guds fellesskap, man må bare tro. Og det er når man tror at man kan se sannheten.
Julens forskjeller
Filmen gir oss også en viktig påminnelse inn i julehøytiden, for «Polarekspressen» peker på julens store forskjeller.
Der ett av barna ser på jula som en tid for familie, varme og gaver, er det andre som aldri har følt på julas glede.
Og når vi nå også feirer jul, er det spesielt viktig å være der for hverandre. For som det blir sagt så fint i filmen, så er den beste gaven man kan få å ha gode venner og mennesker rundt seg.
Det er denne nestekjærligheten Jesus har vist oss, og det er denne vi skal gi videre.
Å tro uten å se
«Polarekspressen» er et bilde på hva den kristne troa handler om.
Det handler om å tro uten å se – om at det mest virkelige er det man ikke kan se.
I julehøytiden er det det vi ikke kan se som er absolutt viktigst.
Det er ikke gavene under juletreet eller maten på bordet, men barnet som fødtes i en stall i Betlehem for over 2000 år siden.
