Hjertet begynte å hamre i brystet idet skrittene utenfor nærmet seg. Nesten som om det visste hva som ventet. Det visste at hvis det ikke kom seg ut av kroppen min nå, ville det dø sammen med meg.

Men hjertet kunne ikke forlate kroppen min, det kunne bare dunke hardere og hardere, høyere og høyere, helt til skrittene stoppet opp utenfor fengselsdøra.

En nøkkel ble rotet fram, dyttet inn i låsen og vridd om. I døråpningen sto en mann: Soldaten som hadde kommet for å gi meg dødsbudskapet.

Jeg ventet på de brutale ordene. Ordene jeg fortjente. Ordene som fortalte meg at i dag, i dag skulle jeg dø.

For hendene mine, de samme hendene som snart skulle spikres til et kors, hadde blod på seg. De hadde stjålet, skadet, ja, til og med drept. Og i dag skulle også jeg, Barabbas, dø.

Men dødsdommen kom aldri.

Istedenfor ble stillheten brutt av ordene som skulle forandre livet mitt for alltid: «En annen skal dø istedenfor deg. Du er fri.»

Jeg forble stille, og soldaten fortsatte: «Mannen fra Nasaret, han som kalles Jesus, har tatt din plass på korset. Du skal ikke dø.»

Livet i gave

Barabbas beskrives som en «beryktet fange» (Matt 27,16) og en «drapsmann» (Mark 15,7), og da folket fikk valget mellom å frigi Barabbas eller Jesus, valgte de Barabbas.

Jesus, som aldri hadde gjort noe galt, ble dømt til døden. 

Hvorfor er det da så mange retningslinjer i Bibelen hvis de ikke kan hjelpe meg til frelse?

Man får ikke vite hva Barabbas tenkte, men historien hans er et fantastisk eksempel på nåden.

For Barabbas fikk livet i gave (bokstavelig talt) da Jesus tok straffen som Barabbas fortjente – da Jesus tok på seg straffen som du og jeg også fortjener.

Og der på korset, tok han den straffen synden vår fortjener så vi slipper. Derfor er også nåden en gave.

Nåden er en gave

Hva betyr det at nåden er en gave?

Det betyr ganske enkelt at det ikke finnes noe vi kan gjøre for å gjøre oss mer eller mindre fortjent til nåden Gud viser oss. Det finnes ingen lov vi kan følge til punkt og prikke for å bli frelst.

Men hvorfor er det da så mange retningslinjer i Bibelen hvis de ikke kan hjelpe meg til frelse?

For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne (Rom 3,20).

Retningslinjene avslører hvorfor vi trenger Jesus. Den forteller oss hva synd er og avslører at vi ikke klarer å leve et syndfritt liv – vi klarer ikke å frelse oss selv.

Av nåde, ved tro

Men hvis nåden er en gave, hvis frelsen er en gave, hvorfor blir ikke da alle mennesker frelst? 

En gave må tas imot for at man skal få den. Hvis noen prøver å gi deg en gave, men du bare kaster den fra deg, da har du ikke gaven lenger.

Gud gir oss nåde, men vi må ta imot. Vi må tro på han og tro på Jesus for å ta imot gaven. 

For av nåde er dere frelst, ved tro. Dette er ikke deres eget verk, men Guds gave (Ef 2,8).

Så nei, det finnes ingenting vi kan gjøre for å gjøre oss fortjent til egen frelse. Jesus har allerede tatt på seg straffen for våre synder.

Men vi må ta imot gaven. Alt vi må gjøre er å tro på Jesus Kristus.