I vårt individualistiske samfunn er fellesskapet spesielt viktig
Selv om vi tilsynelatende kan få til mye på egenhånd, er det godt for oss å være en del av et fellesskap.
Når man har det vondt, er det lite som hjelper like mye som å snakke med noen om det.
Jeg var nok på mitt tiende møte eller noe, og hver uke hadde jeg samme tanke: Jeg burde gå til forbønn.
Men hver uke kom en annen tanke og overvant denne: Jeg trenger det ikke, jeg er sterk nok til å bære det jeg tenker på alene.
På dette ene møtet derimot, var alt lagt til rette for at jeg kunne snike meg inn på forbønnsrommet etter nattverden. Og der, i fellesskapet mellom meg og min forbeder, kjente jeg en enorm lettelse.
De fem minuttene med et annet menneske gjorde mer enn ti søndager hvor jeg lente meg på egen styrke.
Gud skapte oss til fellesskap
I vårt individualistiske samfunn kan det føles som et nederlag å trenge andres hjelp, men vi som mennesker er ikke skapt for å klare alt selv – vi er skapt for fellesskap.
Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag» (1. Mos 2,18).
Noe av det første Gud gjorde etter at han skapte Adam, var å skape Eva – for vi mennesker trenger hverandre.
Selv om vi tilsynelatende kan få til mye på egenhånd, er det godt for oss å være en del av et fellesskap.
Kristi kropp
Det er ikke uten grunn at kirka sammenliknes med kroppen (1. Kor 12). Vi trenger fellesskapet.
Ingen del av kroppen kan stå for seg selv. Hvis du kutter av hånda, er hånda ubrukelig – den trenger kroppen for å overleve.
Jeg kunne nok gått enda ti søndager uten å gå til forbønn og jeg hadde klart meg, men det sier noe om fellesskapets viktighet hvor mye den korte stunden betydde.
Å elske hverandre i fellesskapet
I en kultur med et enormt fokus på individualismen, er fellesskapet viktigere enn noensinne.
Misforstå meg rett, det er ikke noe galt med å være selvstendig, men det er utmattende å skulle klare alt selv.
Det er en grunnleggende ting ved den kristne tro å være der for hverandre – å elske hverandre. Så oppsøk fellesskapet, for i fellesskapet er det styrke.


