I min oppvekst var kall kun noe misjonærer hadde. Det er selvsagt litt forenklet, men sånn er barn – i det minste jeg. Kallet var som regel det siste du kunne tenke deg i livet. Men når Gud kalte, måtte man lyde.

Kallet har blitt mer lystbetont

Historien om Jona ble trukket fram som eksempelet. En meget motvillig og nesten komisk profet, som virkelig ikke ville gjøre det Gud ba ham om. Tvert imot forsøkte han å reise i stikk motsatt retning.

En ny kallsforkynnelse

Nå opplever jeg at man ofte snakker om kall på en litt annen måte. Jeg lytter i alle fall annerledes. Det nyanseres, og Gud vil gjerne bruke dine talenter, interesser og anlegg i sitt rike. Nå er ikke lenger utfordringen fra talerstolen å ransake seg selv, og kjenne etter om man virkelig ikke kan tenke seg å reise til Indonesia, for eksempel.

Oftere er spørsmålet hvem som faktisk kan tenke seg dette. Kallet har blitt mer lystbetont. Og det er helt innafor å ha lyst til å fortelle om Jesus til nye folkeslag.

Om du vet om noe som både er givende for deg, og som er til hjelp for din neste, er det et spor det er verdt å følge

Få misjonærer jeg har pratet med, har vektlagt sin egen motvilje til å reise ut.

Tidligere iTro-journalist og kollega Håkon Rydland uttalte dette i avskjedsintervjuet jeg gjorde med ham: «Jeg føler egentlig ikke jeg ofrer så mye med å reise fra Norge». Misjonær Stig Gisnås beskrev det som en «befrielse» å reise fra Norge til Kenya.

Naturligvis blir ikke misjonærtilværelsen dermed som å sveve på en rosa sky. Det vil koste, selv om man gjør det man har lyst til.

Kall i et større bilde

Her på iTro har vi forsøkt å zoome ut og se på kall i et større bilde. For det første er vi alle kalt til å tro på og følge Jesus. Når Jesus har rørt ved deg, får man lyst til å leve for ham.

For det andre har Gud sendt oss – til andre folkeslag, men også ut i samfunnet, inn på arbeidsplassen eller bort til naboen.

Få har formidlet dette med større entusiasme enn Joel Biermann, som er professor ved Concordia Seminary, St. Louis. På USA-tur med Bildøy bibelskole, hadde jeg gleden av å høre ham fortelle om den kristnes kall til å være en god ektefelle, nabo, ansatt, forelder, venn – og så videre. Ikke fordi frelsen avhenger av det, men rett og slett for å være god mot andre.

Nestekjærlighet

Ofte kan man nemlig bli opptatt av seg selv. Livet blir imidlertid langt mer meningsfullt når man retter blikket mot sin neste. Hvordan kan det se ut i ditt liv?

Om du vet om noe som både er givende for deg, og som er til hjelp for din neste, er det et spor det er verdt å følge.

Noen går for det trygge og kjente. Andre vil ut på eventyr. Begge bør uansett vandre med Jesus ved sin side.